tirsdag 8. februar 2011

Hvordan er media med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter? - Innledning

Media er blitt en stor og viktig del av dagens samfunn, og det er her vi plukker til oss store deler av vår kunnskap. I denne sammenhengen vil jeg snakke om mediene: avis, radio, tv og internett.

I løpet av en dag strømmer det enorme mengder informasjon i gjennom disse kanalene, informasjon som er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter.

En informasjonskløft kan ofte defineres som et skille mellom de som vet noe de andre ikke vet og de som ikke vet det. Når et slikt skille oppstår, er det ikke mye som skal til for å forsterke det fordi det er lettere for de som allerede vet noe og har gode referanser og tilnærme seg videre kunnskap, enn det er for de som ikke har disse referansene.

I dagens samfunn er kunnskap en kilde til makt. Og i denne sammenhengen kan vi lure på om informasjonskløftene kan være med på og for eksempel svekke et demokrati?

mandag 10. januar 2011

Oppsummering av 1. termin

Og vips så er vi ferdig med 1. termin i Media i 3. klasse. Det går utrolig fort! I gjennom høsten har vi vært i gjennom mye, både store og små utfordringer. Noen av tingene vi har gjort og vært i gjennom er at vi har prøvd oss på å lage animasjonsfilm ved hjelp av GoAnimate.com, tatt for oss en epoke i filmhistorien, laget en kommunikasjonsstrategi for Kongsberg videregående skole, produsert en kortfilm og hatt tentamen. Alt i alt har det vært en fullstappet termin hvor jeg har lært mye.


Vi begynte terminen med å skulle fortelle litt om oss selv gjennom animasjonsverktøyet på GoAnimate.com. Dette var utfordrende i begynnelsen, men etter som vi prøvde oss frem fant vi flere effekter som ga mulighet til nye ting. Produksjonen min er veldig enkel, men jeg kan love deg at jeg syns det var utfordrende nok! Her er et bilde fra filmen:

Vi skulle også lære om filmepoker. Vi valgte en epoke hver som vi skulle greie ut om og til slutt publisere det på bloggen. Jeg valgte å skrive om Italiensk Neorealisme.


Kommunikasjonsstrategien er det mest utfordrende jeg har jobbet med noen gang. Her måtte vi ha mye kunnskap og få den til å passe inn i sammenhengen, nemlig i forhold til Kongsberg videregående skole. Alle i klassen skrev sin del av strategien, så ble den levert inn til en valgt gruppe i klassen som redigerte og satt sammen alt til en fullstendig kommunikasjonsstrategi. Vi holdt også et foredrag for skoleledelsen, eller vi hadde valgt ut to stykker fra klassen som la frem strategien vår. Det som var sørgelig i denne sammenhengen var at ledelsen lot til å ta forslaget vårt som en kritikk og ikke et hjelpemiddel slik vi så det. Men vi lærte i alle fall masse av denne oppgaven!


Det jeg husker aller best fra i høst er at vi produserte en kortfilm. Her fikk vi bruk for det vi har lært tidligere om virkemidler. Min gruppe laget en film som vi kalte "Ensom men ikke alene". Den handler om det å være ung og føle at man ikke blir sett ordentlig. Vi brukte mye tid på forarbeid og det viste seg å være veldig nyttig under selve filmingen, siden alt gikk mye mer effektivt. Vi hadde mye moro med å lage film og det er helt klart min favoritt oppgave gjennom 1. termin.


1. termin har vært en periode med mye å gjøre og masse å lære og selv om det har vært strevsomt innimellom å henge med, så føler jeg at jeg har fått masse igjen for det og at jeg sitter klar til 2. termin litt klokere enn jeg var for et halvt år siden :)



tirsdag 28. september 2010

Den italienske neorealismen

Neorealisme = nyrealisme

Den italienske Neorealismen var et direkte resultat av følelsene som oppstod i Italia etter Andre verdenskrig. Italia var preget av fattigdom, depresjon og sorg. Realismen var preget av å ville fortelle om virkeligheten og det er det som i hovedsak særpreger denne film- epoken.

Karakteristiske trekk ved den italienske neorealismen :

· Ny demokratisk ånd med vekt på verdien av hverdagsmannen

· Medfølende overbevisning og å nekte for å ta enkle moralske valg

· Et engasjement mot Italias fascistiske fortid og de ettervirkninger som krigstidens ødeleggelser ga.

· En blanding av kristen og Marxistisk humanisme

· Hovedvekt på følelser enn abstrakte ideer

(http://filmskolen.vgb.no/2008/06/12/filmskolen-presenterer-neorealismen/)

Filmarbeiderne skulle ut på gaten og billedlegge virkeligheten ved hjelp av film, man skulle ut fra filmstudioene og det var amatør skuespillerne som hadde rollene. Filmene var preget av lange tagninger med lite klipping, men som likevel var nøye regissert, resultatet ble film om historier fra vanlige menneskers liv. Stilen fikk stor betydning verden over. Noen typiske filmer fra denne perioden er "Sykkeltyven", "Roma, åpen by" og "skopusseren".

På 50- tallet fikk disse type filmene en nedgang i popularitet. Hovedårsakene var at de sosiale forholdene var forbedret og publikum begynte å gå lei av påminnelser om den vanskelige hverdagen filmene illustrerte, nå ville de blir underholdt. Myndighetene var heller ikke særlig positive til at filmene utga landets sosiale problemer. Dermed ble Andretti- loven ble lansert, dette betød at det ble en sterkere statsstyring av filmindustrien.

”Sykkeltyven” av Vittorio De Sica

”Sykkeltyven” tilhører epoken Den Italienske neorealismen og er en prisbelønnet og kritikerrost dramafilm fra 1948. Filmen ble regissert av Vittorio De Sica og er basert på en bok av Luigi Bartolini.

Filmen handler om en arbeidsløs mann kalt Antonio Ricci, han har fått seg jobb som plakathenger. For å gjøre jobben trenger han en sykkel, og kona hans senger sengetøyet deres slik at Antonio får kjøpt en sykkel av panthandleren. Antonio er lykkelig, men en dag blir sykkelen hans stjålet. Han prøver desperat å finne den igjen. I desperasjon stjeler han en sykkel og blir tatt. Handlingen foregår under etterkrigstiden i Italia



Kilder:

Mediemøter 2 – mediefag for videregående skole - Aschehoug

http://filmskolen.vgb.no/2008/06/12/filmskolen-presenterer-neorealismen/

søndag 4. oktober 2009

Arbeiderpartiet på nett


Det politiske partiet reklamerer for seg selv på nettet. De gir informasjon om partiets interesser og hvorfor akkurat DU skal stemme. Hensikten ved at de bruker nettet som en kanal til folket er selvfølgelig at jo flere kanaler de bruker, jo større er sjansen for å nå ut til flere personer. Ved å nå ut til flere, ergo større er sjansen for å få flere velgere. Kanalen de bruker i dette tilfellet er altså internett. Andre aktuelle kanaler kan være tv, radio og aviser. Disse kanalene brukes som sagt til å nå ut til velgerne. Akkurat nå skal jeg finne ut hvordan de bruker nettet for å nå ut til ungdommer. Og vi har valgt å se på arbeiderpartiet.

Hjemmesiden til arbeiderpartiet har en forholdsvis generell målgruppe, men jeg tror ikke det er dette stedet ungdommen kommer til å oppsøke. Innholdet er veldig generelt og forteller om partiprogrammer osv. Målgruppen oppleves også som veldig generell. Det som er bra er at det er muligheter for å sende innspørsmål. Og jeg tror at muligheten til å føle at du kan kommunisere med partiet er viktig for ungdommer. Det er fordi kommunikasjon i dag er veldig viktig for oss. (http://arbeiderpartiet.no/Politikken/Hovedsakene/Utdanning)

Arbeiderpartiet er på Facebook. Her tror jeg at målgruppa kan være ungdom, fordi et flertall av ungdom er på Facebook og bruker det daglig. Facebook profilen deres fungerer enkelt og greit og her kan man legge inn kommentarer på arbeiderpartiets ”Wall”. Arbeiderpartiet har også en egen gruppe som publiserer korte fakta og oppmuntringer til å engasjere seg, stille spørsmål osv. Jens Stoltenberg har også en profil hvor han oppfordrer til å stemme. Her kan man også kommentere og si egne meninger. Det er ikke vanskelig å finne profilene heller. Det er bare å søke ”arbeiderpartiet” i søkefeltet øverst til høyre. (http://www.facebook.com/search/?q=arbeiderpartiet&init=quick#/group.php?gid=2421715973&ref=search&sid=905345197.2989920864..1)

På arbeiderpartiets hjemmeside er det en oversikt over alle de forskjellige ”Twitter- profilene”. På Twitter så er det nok også ungdom som er målgruppen. (http://arbeiderpartiet.no/Aktiv/Ap-i-nettsamfunn/Roed-twitrere)

Generelt tror jeg at nettsteder som Facebook og Twitter er mer rettet mot ungdom fordi det er den generasjonen som har vokst opp med det og kan mest om det. Selv om det meste på nettet er forholdsvis enkelt å komme inn på syns sikkert den eldre generasjonen det er mye enklere og for eksempel å søke opp nettsiden deres og følge på med på nettaviser. Hvis partiet skal ha ungdommen spesielt som målgruppe tror jeg det er viktig å velge medier som ungdommen bruker. Facebook er lurt, Youtube er også et sted som ungdommer oppsøker, så det kan også være aktuelt å bruke som kanal. Jeg tror generelt sett det er lurt å bruke kanaler som ungdommer allerede bruker, da er det lettere å innhente deres interesse.


torsdag 3. september 2009

Våre medievaner

Det gjennomsnitlige daglige mediebruket for de nordiske mediebrukerne ligger på 7 timer. Her i Norge blir nesten 2 og en halv time brukt til bare fjernsynseeing imens 49 minutter brukes til trykte medier per dag. Utrolig nok brukes det bare 65 minutter på internett, 17% av medietiden.

Den Nordiske befolkningen bruker stadig mer tid på internett og har et mye høyere gjennomsnitt enn det Europeiske gjennomsnittet. Det de unge som er de flittigste innen bruk av internett, men det er fortsatt TV som folk bruker mest på daglig basis. Færre og færre av dagens ungdom er avislesere. Bare i 2008 fallt den daglige avlseingen med 68% . TV- nyhetene blir også stadig mindre brukt av de unge. I 1997 var bare 7% av befolkningen daglige internett brukere.

Trykte medier holder på å falle sammen, mye på grunn av at man kan få all informasjonen gratis på internett og TV i stede for å kjøpe og lese en papirutgave. Men det som gjør størt utslag er fallet i annonse omsetningen pga. finanskrisen. Blandt eldste 67-79 år har den daglige andelen internett- brukere økt fra 1997 med ingen registrerte til hele 29% i 2008. Internett blir altså stadig mer brukt av folk i alle aldere.

http://www.nordicmedia.info/bruk.pdf
http://www.ssb.no/medie/sa106/daglig_mediebruk_hovedtall.pdf
http://www.nordicom.gu.se/mt/minletter.php#Norsk%20mediebarometer%202008

torsdag 27. august 2009

Hurra, jeg har media!

Jeg har valgt å ha media og informasjons kunnskap. Grunnen nok fordi jeg liker å være kreativ og praktisk!

Av mediafaget forventer jeg at jeg lærer om forskjellige medier og hva slags innvirkning de kan ha på oss og samfunnet. Forhåpentlighvis skal jeg være mye praktisk og få brukt mine kreative sider mye. Av de fagene jeg har valgt er Media timeplanens høydepunkt og så langt føler jeg at det lever opp til forventningene mine